DREAMLAND BEACH

(Lørdag 30.mars.2013)

Fyllesyke og jævlige ble jeg og Hanne vekt med en setning: Vi ska tel dreamland idag, ska dokker vara me? JAAA.

Tok taxi en time bort til ei strand som visstnok skulle være helt grei. Var det verdt det? Sjekk bilder og bestem selv.

Her har vi endelig fått oppleve det turkise vannet og den kritthvite sanda. Jeg trodde nemlig at ALLE strendene i Bali skulle se slik ut, men dengang ei.

Paradiiiiiiiiis.

Så lå vi her og koste oss på en forferdelig ubehagelig solseng, hadde sand i rompa og under øyelokka og alle andre kriker og kroker. Saltvannet hadde ødelagt øya mine som vanlig, og bølgene hadde tatt med seg både bhen og hele Vanja ut i vannet. Hahaha. Så vi spiste en overraskende god pizza før jeg ville trasse meg opp til Loungen, UTEN sand.

For å komme opp til loungen måtte man gå opp sånn 100 trappetrinn, betale 100.000 rupiah for et gavekort på 100.000 rupiah som vi måtte bruke i restauranten oppå der. Clever, clever dreamland. HER ER ET BILDET AV DUSJEN. Det var verdens fineste dusj. All sanda bare ble borte og utsikta var bare helt, JA. Der kunne jeg stått å dusja hver morgen.

Skaffa oss solsenger rett foran bassenet. Her ser dere at det var slekk paradise hotell basseng, man kan liksom henge utfor kanten der og se ned på den masete stranda og den fine havet. Det kosta forøvrig 30.000 rupiah å bade også haha, her skal man betale for alltid.

For 30.000 rupiah fikk vi bade i et basseng med snørr og bråkete koreanere. For det første så bader de med klær. SANNETE, MØKKETE, SVETTE, EKLE klær. For det andre så snyter de seg i hånda si, og legger snørra ned i bassenget. HVORFOR. For det tredje så spytter de i bassenget. For det fjerde så skriker de og skråler og ler og maser og bråååker ihjel alle som sitter rundt. Lurer på om jeg har igjen trommehinner. Menmen, hvis det er sånn de liker det, så er ikke det mitt problem.

Åååh så fint basseng med snørr over havet

Her henger liksom jeg og Solfrid heelt tilfleldig utafor paradisehotel/snørr bassenget.

Fotografen er i gang

Det er viktig å huske på at man skal ta bilder av seg selv også.

Hanne fikk tatt et bilde av ei slik gammal kjerring som lå og leste bok/sov, det vet bare hun. Sikkert 80 år ellernoe. Who’s that chick?

Jeg og Hanne.

Var der så lenge at vi fikk med oss solnedgangen også, NYDELIG. Hanne er det lille hodet som ligger å flyter, hvis noen lurer på hva det var fornoe liksom.

Her har jeg og Hanne bytta plass, og Hanne er fortsatt et flytende hode. HAHA

Det var en fantastisk solnedgang, wow.

Meg, for de som har glemt åssen jeg ser ut. Selvom det er umulig å glemme det med alle bildene jeg legger ut av meg selv. HEHE

Så spiste vi mat på en eksklusiv restaurant, som var helt grei. Etter å ha brukt 20min på å skjønne hvordan man dro ned i den utenlandske doen i restauranten, dro vi svette og fornøyde hjem igjen.

Turen hjem var noe for seg selv. Krangla med en illsint taxisjafør (fikk ikke tak i Bluebird taxi, så måtte kjøre sånn lol taxi), han tok samtidig nesten livet av oss. Men den historien må jeg ta en annen gang. Nå er det på tide og avslutte verdens lengste innlegg før noen sovner på tastaturet her.

FIN DAG.