søndag 3. mars 2013

Open Water Course del 2.

(Kan være at dette er et kjedelig innlegg, handler bare om dykking.)

Som nevnt i innlegget under, så måtte vi stå opp ved sekstiden og gjøre oss klare til avreise til Tulamben kl. 07.00 sharp.

map-bali

Vi reiste fra Seminyak (her vi bor) til Tulamben, og reisa tok 2 timer. Som min gode venn Hanne har nevnt, så er ikke Bali større enn et gjennomsnittelig norsk fylke. Men med all køa og all trafikken så tar ting dobbelt så lang tid her i  Bali enn ellers. Turen var så som så, kjørte en minibuss med plass til 19stk og gjett om han sjaføren fikk kjørt seg. Var som å sitte på i en rallybil tror jeg! Tut og kjør, bomgire litt, kjøre på altfor høyt turtall, kjøre som en tulling – CHECK. Og ikke var det belter i bussen heller, så både jeg og Hanne er støle i magen idag etter å måtte sitte å prøve å holde oss i sittende posisjon.

Når vi ankom Tulamben, så var det liksom rett utti å dykke liksom. Vi fikk romnøkkelen (siden vi skulle ligge der ei natt) og fikk se på rommet da. Det var lite, lukta rompe og var udyr overALT. Spesielt i badekaret. Når Hanne dusja så hadde hu prøvd å spyle de vekk, også plutselig levde alle og drev å sverma rundt. MEN det var varmt vann i dusjen, og et helt vanlig dusjhode!!! DET ER LYKKE for oss som bor på et rom der det bare er kaldt vann å dusje i + et dusjhode som har samme funksjon som en hageslange. Dvs. en stråle som pisker med iskaldt vann. Første gangen på 4 jævla uker som vi fikk dusje i varmtvann!

Så var det første dykk, og det var ekkelt. Været var dårlig, noe som betyr dårlig visibility under vann = en dårlig dykkeropplevelse. Alt var grått og kornete, vi så ikke forskjell på opp-og ned, så jeg og Hanne surra oss bort fra gruppa og trodde vi var 5m nede på bunnen, men endte opp på overflata. Skulle sett vi var rimelig overraska. + at jeg har trøbbel med øret, har fortsatt dott etter flyturen hit for 4 uker siden, så da var det viktig for meg å equalise ofte, altså holde for nesa og presse ut dotten, hvertfall hver meter vi går under. Og mens jeg drev med det, drev instruktøren og dro meg ned i ene finnen, fordi han trodde jeg bare vimsa. Så trodde hodet skulle sprenges. Det var ikke en fin time under vann, så jeg grua meg skikkelig til dykk nr. 2 samme dag.

Før dykk nr. 2 var jeg innpå doen og gråt noen tårer fordi jeg var så redd for neste dykk, også tenkte jeg bare big girls dont cry (haha helt sant, klisje) også tok jeg meg sammen og gjorde meg klar for dykket. Og helt overraskende – DET VAR HELT MAGISK. Sikta var bedre, og vi dykka ned til et skipsvrak fra andre verdenskrig!!! WEEE.

FindingNemoWallpaper800

SÅ ALLE DISSE FISKENE PÅ NÆRT HOLD, IRL!!!!! MAGISK!!!! Svømte innimellom store strømmer av forskjellig, fargerik fisk. Det kan egentlig ikke forklares, var bare helt snålt. Trodde sånt bare fantes på film.

LibertyWreck

USAT Liberty wreck!

liberty-wreck

Vraket var helt SINNSYKT stort, og det var utrooolig snålt å se det! Man kan se hvor stort det er, i forhånd til båtene og husene osv. MAGISK VAR DET.

Etter dykk nr. 2, skulle vi dusje, ordne oss osv, også rett opp til å ta teoriprøva. Den besto av 50 spørsmål, og man kunne ha max 12 feil.

dykkingen 036

Meg etter dykka, koser meg med sjokomelk. Den smaker faktisk likt som sjokomelk fra tine!!! gira

dykkingen 043

Litt uklart bilde, men her hadde vi dusja og var klare for prøva! Hanne står faktisk på tå her forresten.

Den var myye verre enn det vi hadde forestillt oss, så det tok sin tid før vi ble ferdige! Heldigvis var instruktørene snille, og sto alltid klar til å hjelpe oss om vi ikke forsto spørsmålene. Prøva var jo på engelsk, og “current” f.eks, trodde jo jeg betydde “akkurat” eller “currency = valuta elns” mens i dykking så betyr det en strøm. Så kan vel si at vi slet litt med dykkerspråket. Når jeg leverte inn prøva holdt jeg på å begynne å grine av redsel for å stryke, fordi vi hadde på forhånd hørt at INGEN hadde strøki enda.

Men så bare:

DSC01997

PÅ FØRSTE FORSØK!!! Esså kry at jeg kunne skrøti om det for alltid. Det som er litt gøy da (for meg hvertfall) var at onkelen min hadde bursdag idag, og han er sånn dritstor fan av dykking, har dykka masse og har masse bilder fra under vann hengendes på vegga. Han er faktisk en av grunna til at jeg også ville ta dykkerlappen. Så da sto jeg liksom på lappen, litt til ære for han. GØY. Så var det bare rett i seng etter middagen, en ganske sliten gjeng etter to dykk. En skulle kanskje ikke tro det, men det er slitsomt å dykke!! Slitsomt å gjøre istand alt utstyret.

På dag 2, altså søndag, gjensto det enda 2 dykk. Så vi spiste frokost, var en glad gjeng der alle 7 jentene hadde bestått på prøva!! Så var det første dykk, da så vi mer på USAT Liberty, og gikk dypere ned. 18m var det dypeste. Så på dykk nr. 2 lærte vi oss om kompass og gjorde noen øvelser i korallreva. Ene øvelsen var at vi skulle simulere at vi var out of air, så vi måtte gå til overflata fra 5m med bare ett pust liksom. Lur som jeg tenkte at jeg var, så skrudde jeg i all lufta i BCD (greia som gjør at du kan flyte) og SKØT meg selv opp i været. Instruktøren ble sinna på meg og jeg ble sinna tilbake – skjønte ikke hva jeg kunne ha gjort feil???? Også bare: det første vi lærte på kurset var at lunga kunne sprenge om man SVØMTE for fort opp til overflaten. Mens her SKØT jeg meg opp fra vannet i en sinnsyk fart, og var såå fornøyd med meg selv. Det var ikke instruktøren. Men vi ble venner igjen, og begge har enda 2 lunger i god behold (tror jeg).Haha kan hende det blir mye dykkerspråk her, men de som kan det – dere vet hvor sykt skummelt det kunne vært.

dykkingen 051

Har egentlig ALDRI følt meg mer usexy enn jeg gjorde i denne drakta…. herregud, hver eneste lille valk synes!! Men den er digg da.

dykkingen 050

Lille Hannemoor, hu er stoka for dykka.

Oppsummering:I løpet av både lørdag og søndag gjennomførte vi 4 dykk, 2 dykk på 12 meters dybde og 2 dykk på 17-18m dypde. Noe mer er ikke anbefalt for oss med Open Water Dive Course (skikkelig nybegynner kurs). Turen i 2 ord: magisk og utmattende. MEN TOTALLY WORTH IT. Er såå stolt av meg selv for at jeg endelig gjennomførte noe, jeg er den lateste personen jeg kjenner. Og pleier ALLTID å gi opp prosjekter, og aldri fullføre noe som helt. Men nå klarte jeg det, og det føltes deilig. DEN ANDRE GRUPPA SÅG HAI!!! Men vi så noe nesten like bra – nemlig en ÅL!! Hvor kult er ikke det, herregud, en hai er vel ingenting… (gjett om vi var sjalu på andre gruppa og såå skuffa for at vi ikke såg haien) Trist fjes

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar